Ikke en eneste spiller på kontrakt og knallrøde tall i regnskapet gjør at MS fremtid er i mørkeste laget

Konsekvensene av Manglerud Stars pengebruk i comebacksesongen ligger som en klam hånd over den lille klubben med den store talentfabrikken. La det være sagt med det samme; Underskuddet, som ifølge godt informerte kilder ligger på i overkant av en halv million kroner er ikke stort isolert sett. Men når klubben savner rotfeste hos så vel sponsorer og de aller fleste som bor i nærområdet er en halv million et rent helvete å få dekket inn. For glem ikke at man samtidig skal hente friske midler i så stor grad at årets sesong ikke ender med sportslig knockout lenge før jul.

Idretten er dessverre så altfor belastet med historier om klubbledere som har latt skinnet fra sitt eget ego danke ut tallenes klare tale i budsjettprognoser og årsregnskap. I iveren etter å levere sportslige resultater og derigjennom vise for alle hvor enestående og dyktig man er glemmer man at det gjerne kommer en hverdag – selv etter den festligste langhelg. Da kan man enten velge å kjøre skuta i dass med stil eller å ta et oppgjør med rammevilkår og organisasjonsmodeller. Uansett hva man velger koker det alt for ofte ned til at kortsiktig moro forvandles til langsiktige planer man ikke evner å etterleve når den påfølgende sesongåpningen viser at alle de andre er bedre enn ditt lag. Da åpnes lommebøkene og kassakreditten forsvinner som dugg for solen.

“Plyndres” for råvarer

Et helt annet scenario er tilfellet Manglerud Star. La gå at de har brukt en halv million kroner mer enn de hadde da laget tok seg tilbake til Get-ligaen, men i motsetning til de aller fleste andre klubber i ligaen har MS noe så sjeldent som råvarer de kan foredle. De siste årene har strømmen av talenter med opphav i drabantbyklubben på østsiden av Oslo vært lang. Dessverre har strømmen funnet veien ut av Manglerudhallen og inn i andre ishaller. De aller fleste klubbene i Get-ligaen har spillere i stallene sine som kommer fra Manglerud og som i mange tilfeller ble plukket akkurat i det de var gode nok til å begynne å gi avkastning til MS for alle timene ”Bønna” og de andre ildsjelene har  brukt på å gjøre dem til de flotteste unge hockeyspillerne i nasjonen Norge. Jeg lurer på om MS noensinne har regnet på hvor mange penger de har brukt på å utvikle spillere for andre? Svaret bør kunne skremme fanden på flatmark sju dager i uka.

Det bør også være en real tankevekker for alle de andre Get-ligaklubbene som skruppelløst har forsynt seg så snart fatet har blitt satt frem. Så vidt meg bekjent har ikke MS fått så mye som en krone for jobben de har gjort. Det er i mine øyne en skam for norsk hockey. Dobbeltmoralen kommer enda mer til overflaten når Tore Jobs i Sparta Warriors appellerer til Färjestads moral for å få sin del av NHL-kompensasjonen for Jonas Holøs overgang til Colorado. Hvor mye har Sparta kompensert MS for Martin Røymark, Niklas Roest, Lars Haugen og Jonas Djupvik Løvlie ? Har ikke Sparta i så måte det samme moralske kompensasjonsansvaret som Jobs pålegger de svenske klubbene?

Hadde MS blitt kompensert for spillerne de hvert år avgir til de andre klubbene hadde vi ikke trengt å frykte for klubbens videre eksistens. Vi er i begynnelsen av juli og fremdeles har ikke MS en eneste spiller signert for neste sesong. I toppfotballen kompenseres alle klubber som har vært involvert i utviklingen når en ung fotballspiller skriver kontrakt med en klubb i Tippe- eller Adeccoligaen. I Norsk hockey jobber man fremdeles med å finne en kompensasjonsordning som vil fungere. At det går fort er å overdrive, men dersom man mener noe med at Norsk hockey må bli bedre på talentutvikling for å ta nye steg fremover har vi ikke tid til å miste klubber som MS. At de andre klubbene har moral til å sitte rolig og se det skjer er for meg en gåte. Vanlig bordskikk tilsier at man rydder opp etter seg når man har spist. Så grådige som enkelte klubber har vært med MS er jeg fristet til å be dem ta oppvaska også.

Tom Arild Olsen – hockeyblogger for Betsafe.com